Krohnengen med stjernelag inviterer til kongelig aften i Håkonshallen fredag 30. mars kl. 20:00. Dirigent Karl Ole Midtbø, sopransolist Bettina Smith, trompetsolister Odin Hagen og Jane Westervik i Edward Gregsons monumentale «An Age of Kings».

Med oss på konserten har vi:Bjørn Holmvik – konferansierBergen Mannskor Tor Erik Seime Pettersen – pianoJane Westervik – trompet Odin Hage – trompet Bettina Smith – sopran Turid Kniejski – harpe Program: Fantasia: Three Parts on a Ground – Henry Purcell/Philip Wilby – Trompetsolist: Odin Hagen If God survives us, will His Kingdom come? – Philip Wilby – Sopransolist: Bettina Smith The Plantagenets – Edward Gregson An Age of Kings – Edward Gregson – Church and State – At the Welsh Court – Battle Music & Hymn of Thanksgiving Harpist Turid Kniejski, pianist Tor Erik Seime Pettersen, trompetsolister Odin Hagen og Jane Westervik, sopransolist Bettina Smith og Bergen Mannskor er alle medvirkende på «An Age of Kings». Håkonshallen 30. mars kl. 20:00 Billettpris kr 150 / 100. Billetter selges i døren, men kan også forhåndskjøpes av Krohnengen Brass Bands medlemmer.Plakat kan lastes ned her. Hjertelig velkommen! Mer om programmet Henry Purcells ”Fantasia: Three Parts on a Ground” var opprinnelig komponert for tre soloinstrumenter (fioliner eller fløyter) over en repeterende basslinje. Purcell viser her engelsk kontrapunktferdighet på sitt fremste, med blant annet bruk av dur og moll i samme akkord. Philip Wilby har arrangert verket for brassband. Han har delt bandet inn i to grupper, en hovedgruppe som inkluderer trompetsolist og en ekkogruppe bestående av tre kornetter, to baryton og en Eb-tuba. Odin Hagen er solist på trompet. Noen vil kjenne igjen temaet i musikken da Wilby har brukt det som basis i sin egen meget kjente ”Revelation” fra 1995. Bettina Smith er sopransolist i Philip Wilbys vakre ”If God survives us, will His Kingdom come?” Dette er fjerde sats fra et større verk som heter “Unholy Sonnets”. Krohnengen Brass Band har tidligere spilt hele verket under ledelse av Wilby selv. Edward Gregsons klassiker ”The Plantagenets” ble skrevet til kvalifiseringen til det nasjonale mesterskapet i Storbritannia i 1973 og har siden vært en gjenganger på konserter og konkurranser over hele brassverden. Dette er ikke programmusikk, men prøver å portrettere stemningen i en ridderlig tid – nemlig tiden da slekten Plantagenet regjerte fra midten av det 12. århundre til midten av det 14. århundre. Opprinnelsen til ”An Age of Kings” går tilbake til 1988, da Edward Gregson ble spurt av Royal Shakespeare Company om å skrive musikken til Adrian Nobles episke oppsetninger av Shakespeares Plantagenet-trilogi ved teateret i Stratford-upon-Avon. Disse skuespillene tar oss fra Henry Vs død til Richard IIIs død. Dette ble fulgt opp tre år senere med musikk til skuespillet «Henry IV». Alle disse skuespillene handler om kampen om tronen, og de beskriver en av de mest turbulente periodene i det britiske monarkiet. Gregson komponerte opprinnelig mesteparten av musikken for en kammergruppe. Mye av musikken ble så i 2004 tilpasset brassband, og suiten fikk navnet ”An Age of Kings”. Denne definitive versjonen for brass band ble komponert til Black Dykes innspilling av musikken på platen ”The Trumpets of the Angels” utgitt av plateselskapet Doyen. «An Age of Kings» er musikk brettet ut på et stort lerret. Instrumentert for utvidet brassband, harpe, piano, mezzosopransolo, mannskor og to off-stage trompeter, er det fargerik og nærmest filmaktig musikk i tre betydelige satser – Church and State, At the Welsh Court og Battle Music and Hymn of Thanksgiving. To heroldiske trompeter (Odin Hagen og Jane Westevik) åpner Church and State. Den første delen omhandler Henry Vs død. Vi kan tenke på de kjente tekstlinjene fra «Henry VI», ”Henry V, too famous to live long! England ne’er lost a king of so much worth”. Vi hører et Requiem aeternam (Bergen Mannskor) før scenen forandrer seg brått med en oppstilling av trommer som signaliserer den engelske armeens marsj mot Frankrike. Scenen oppløses, og viser så den franske arméens seier ved Orléans, komplett med hese fløyter (imitert av to flygelhorn) og tamburtrommer. Den engelske armeens musikk returnerer som et kontrapunkt. En kort påminnelse av requiemtemaet leder inn i den triumferende musikken for Richard Plantagenet, hertugen av York, faren til Edward IV og Richard III. Her hører vi pianoets (Tor Erik Seime Pettersen) kraftfulle tilstedeværelse i en serie med klokkeklangaktige akkorder samtidig som vi hører en alterert åpningsfanfare. Stemningen forandrer seg dramatisk enda en gang i en mørk Dies Irae og Dance of Death, som beskriver det brutale blodbadet som krig er. Man kan høre strofer fra et meget kjent ”Dies Irae”-tema brukt av komponister fra Hector Berlioz til Eric Ball. Dette skrekkelige bildet forsvinner og den første satsen avsluttes med en følelsesladet begravelseshymne og -marsj ved Henry VIs død. «At the Welsh Court» bruker musikken som Gregson komponerte til de walisiske scenene i «Henry IV». Musikken er mild og pastoral, og vi hører et off-stage horn over en drømmende stemning i slagverk og harpe (Turid Kniejski). Kjærlighetssangen «If my love comes here tonight», basert på en enkel walisisk folketone er sunget av mezzosopranen (Bettina Smith). Lyden av fjerne fanfarer varsler oss om kamper som skal komme, og truer med å bryte idyllen. Men folketonen kommer tilbake med et mer detaljert akkompagnement i korpset og satsen slutter som den begynte med off-stage horn og slagverk i det fjerne. En kan tenke på Shakespeares berømte tekstlinje fra «Henry IV» ; «Sound all the lofty instruments of war», idet den fulle kraften fra to sett med pauker og batteriene med trommer og tam-tam starter den ustoppelige bevegelsen til krigsmaskinen i starten på «Battle Music and Hymn of Thanksgiving». Dette er bråkete og primitiv musikk. Trompetene, kornettene og hornene signaliserer «til våpen!» Ut av dette kommer det frem flere heroiske kamptemaer. På slutten av satsen har komponisten omformet disse i en triumferende koral «Te Deum» som feirer Henry IVs seier over opprørerne. Kilde: Paul Hindmarsh